 Været var dårlig. Det var kaldt og yr i lufta, så det var godt å komme inn i teltet, fyre opp og lage oss middag. Dagens meny var posepasta. Etter en lang kjøre- og padletur var det godt å krype inn i soveposen. Vi våknet neste dag klokka åtte. Kjell fyrte opp "rett i koppen" og varmet teltet samtidig. En god frokost ble inntatt før Kjell prøvde fiskelykken uten noe særlig hell. Det var fremdeles litt surt vær, men vi måtte jo ta oss en padletur likevel. Padlet videre utover fjorden til Beitelen, der hvor Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden møtes. Her traff vi på "Naboene våre", de var på vei mot Aurland.
 Vi satte kursen over Nærøyfjorden mot den faste rasteplassen, ei fin steinbrygge ved siden av en av mange fosser langs fjorden. Etter en lang pause med bl.a. klestørk, satte vi kursen tilbake mot leiren. Fikk se masse dyr på veien tilbake.  Selene fulgte nyskjerrig etter oss, og ei enorm kongeørn fløy forbi. Vi traff også på en død hjort som fløt i vannet, det var sikkert den ørna var ute etter. Tilbake i leiren var det middag. Dagens meny var Grillpølser i lompe. Etterpå slappet vi av ved bålet, nå var himmelen skyfri. Dette lovte bra for neste dag...
 ...men dengang ei, vi våknet av regnet som plasket mot teltduken. Vi bestemte oss for å "sove på været". Mens vi lå inne i teltet buldret og braket det noe voldsomt rundt oss. Det er ikke vanskelig å skjønne at det er vårløsning når man er i Nærøyfjorden. Flere ganger trodde vi at vi skulle få alt i hodet. Klokka halv elleve kom sola fram. Det skulle bli en fin dag allikevel. Koste oss med frokost i det fri, og siden det var tomt for brød bestemte vi oss for å padle til Undredal for å proviantere.
 Det tok omtrent to og en halv time til Undredal. Vi dro kajakkene opp på sandstranda ved butikken. Mat ble kjøpt inn, og vi vandret så rundt i bygda som ekte turister skal gjøre, her har vi bl.a. Undredal Stavkirke som er landets minste. Vi møtte familien Domaas som var så greie mot meg sist jeg var her, og vi ble invitert på fiskesuppe neste dag. De hadde invitert halve bygda (120 innbyggere) på lørdagsmat! Siden det var så langt å padle måte vi desverre takke nei. Tilbake mot leiren krysset vi fjorden flere ganger. Først pause under den gamle garden Nedbergo, så over mot Stigen gård der vi tok fem minutter ved kaia. Så rundet vi Beitelen inn til Nærøyfjorden, over til steinbrygga og fossen før vi satte kursen igjen mot leiren. Dagens meny var Amerikansk Gryte med kjøttdeig og kvitløk...det smakte fortreffelig!
 Neste dag våknet vi klokka seks og fikk se den vakre soloppgangen. Vi sovnet igjen og våknet litt senere, fremdeles var fjorden et vakkert skue . Endelig var våren kommet! Frokosten inntok vi ute, og vi slappet av i sola etterpå. Kjell ville ut i kajakken for å prøve fiskelykken igjen. Men det er hard konkurranse siden det bor rundt 200 seler i fjorden.
 Jeg tok beina fatt for å besøke Signe i Dyrdal. Det går en fin sti langs fjorden mellom Salthella og Dyrdal. Signe var ikke heime, så jeg tok meg heller en tur oppover dalen. En time senere havnet jeg på gården Drego fra det herrens år 1617, 420 m.o.h. Vel tilbake nede i Dyrdal traff jeg Signe og sønnen Gunnstein, og vi hadde oss en lengre prat, med brus og kaker på trappa, før jeg gikk tilbake til leiren.
 Svett og sliten vrengte jeg av meg klærne og hoppet uti vannet. Så ble det en liten padletur over til Styvi, hvor vi fisket fra bryggekanten. Tilbake i leiren var det middag, dagens meny var Fiskesuppe. Denne kvelden var så fin at jeg ville sove ute. Jeg våknet flere ganger med utsikt utover den vakre Nærøyfjorden, badet i farger fra soloppgangen.
 Nå var siste dagen kommet. Vi hadde en lang frokost ute, og drøyde den lengst mulig før vi begynte å pakke alt i kajakkene. Dette var nok en strålende dag, og det var ikke noe storveis at vi måtte heim. Men alt har en ende, og vi satte snart kursen innover Nærøyfjorden tilbake mot Gudvangen.
|
