EN STOR TAKK TIL BONDEN

Jeg vil rette en stort TAKK til bonden som hver eneste dag jobber for å forsyne oss med mat og med å dekorere fjordlandskapet vårt. Hadde det ikke vært for bonden og husdyrene ville ikke landskapet som omkranser fjordene våre vært så vakkert som det er i dag.

 

FJORDS NORGE - Happy Cows på Fiva i Romsdalen. Trollveggen i bakgrunnen.
Happy Cows på Fiva i Romsdalen. Trollveggen i bakgrunnen.

Det er noen bilder nederst i denne artikkelen, bilder av beitedyr og vakkert kulturlandskap på Vestlandet. Disse bildene ville ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for bøndene og husdyrene. I generasjoner har de stått på og jobbet hardt for å overleve i den ville og barske Norske naturen.

En stor takk til den Norske bonden

Landbruk på Jæren, Rogaland.
Landbruk på Jæren, Rogaland.

Den Norske bonden gjør en uvurderlig jobb med å forsyne oss med mat. Kjøtt, korn, poteter og grønnsaker, frukt og bær, melk og ost, jus, saft og syltetøy er bare noen av produktene som bonden forsyner oss med hver eneste dag.

Norske produkter er kortreiste og har derfor lite miljøavtrykk. I tillegg holder bonden det vakre kulturlandskapet vårt i hevd.

Norge er helt oppe i verdenseliten når det gjelder kvalitet på landbruksproduktene, og vi er i en helt egen klasse når det gjelder å bruke lite antibiotika og plantevernmidler.

Urnes Gard på Ornes dyrker frukt og bær og lager saft og syltetøy.
Urnes Gard på Ornes dyrker frukt og bær og lager saft og syltetøy.

Så se etter Nyt Norge neste gang du handler i butikken. Det gir deg produkter med høy kvalitet og lavt klimaavtrykk og sikrer Norske arbeidsplasser.

Under kan du lese om noen av våre fjellgårder og hvordan livet var i gamle dager. Noen av fjellgårdene er nedlagte, men blir vedlikeholdt og restaurert av nye eiere og andre entusiaster. Andre fjellgårder er fremdeles i drift, og er en viktig del av livet i bygdene, både for lokalbefolkningen og for turister.

Du kan også lese om frukt og bær i Hardanger, et godt eksempel på hvordan fruktgårdene har formet både folk, kultur og landskap gjennom generasjoner.

Aurlandsdalen i Sogn

Sinjarheim Mountainfarm in the Aurlandsdalen Valley
Sinjarheim Fjellgård i Aurlandsdalen.

Et godt eksempel på noen av våre gamle fjellgårder er gårdene i ville og vakre Aurlandsdalen ved Sognefjorden. De fleste gårdene i Aurlandsdalen ble forlatt mellom år 1875 og 1907, og mange emigrerte til Amerika for å bli bønder og starte et nytt liv der borte. Livet var for vanskelig for de som bodde i dalen.

Sinjarheim var den siste gården som ble forlatt. Gården ble forlatt i 1922, men ble brukt som fjellgård helt fram til 1964. Gården Sinjarheim består av syv bygninger, inkludert et tørkehus for korn, og har de siste årene blitt restaurert tilbake sin gamle stand. Nå blir det igjen drevet jordbruk om sommeren på Sinjarheim, det er elevene fra Sogn Landbruksskole i Aurland som bruker det som praksis i undervisningen.

Almen er den nederste gården i Aurlandsdalen.
Almen er den nederste gården i Aurlandsdalen.

Almen er den siste gården i Aurlandsdalen før Vassbygdi. Huset på Almen står godt beskyttet under en stor stein, og det er kanskje derfor huset holder seg i så god stand.

Det sies at menneskene som bodde der alltid snakket så høyt, dette for å drukne støyen fra elva som går rett nedenfor huset.

Du kan fremdeles se de velbevarte fjellgårdene i Aurlandsdalen i dag. Til tross for at gårdene ble forlatt for mer enn 100 år siden, har de blitt vedlikeholdt og restaurert av sine nye eiere, og fremdeles kan du se dyr beite i den vakre dalen. Aurlandsdalen er i dag en av Norges mest populære turstier.

Fjellgårdene Nedbergo, Stigen, Skageflå og Knivsflå

Nedbergo og Stigen over Aurlandsfjorden i Sogn, og Skageflå og Knivsflå ved Geirangerfjorden på Sunnmøre er andre vakre fjellgårder som du kan se nede fra fjordene. For meg er det utrolig at folk hadde fantasi til bare å tenke tanken på å etablere gårder på disse stedene.

Nedbergo Fjellgård

View from Nedbergo Mountain Farm above the Aurlandsfjord
Utsikt fra den nedlagte Nedbergo Fjellgård.

Nedbergo ligger 530 meter over Aurlandsfjorden var faktisk et perfekt sted å ha en gård på. Stedet hadde mer sol enn gårdene nede ved fjorden, og de som bodde der oppe var ganske velstående.

De hadde til og med reservert de fremste benkene i den lokale kirken i Undredal som for øvrig er den minste kirken i Norge.

De måtte krysse Aurlandsfjorden over til Undredal for å gå i kirken. Hvis de ble forsinket på grunn av vær eller andre forhold, ventet de andre til de fra Nedbergo var kommet. Så kunne gudstjenesten starte.

Stigen Gard

Stien opp til Stigen Gård er bratt og luftig.
Stien opp til Stigen Gård er bratt og luftig.

Stigen Gard ligger lenger ut i Aurlandsfjorden, og på motsatt side av gården Nedbergo. Gården ligger ca 360 meter over fjorden, og stien opp er bratt og utsatt.

På et av partiene langs stien var det tidligere satt opp en slags stige som både folk og dyr kunne bruke. Deler av fjellet ble senere skutt vekk slik at det ikke var nødvendig å bruke stige for å komme seg opp til Stigen.

Stigen Gard, Aurlandsfjorden der nede.
Stigen Gard, Aurlandsfjorden der nede.

Stigen ble forlatt etter svartedauden, og gården grodde derfor igjen. Fra rundt år 1600 ble gården ryddet og bosatt igjen, og er i dag i bruk som gjestehus til folk som vandrer i fjellområdene ved Stigen. En økologisk grønnsakshage ligger rundt tunet, og sauer beiter i den bratte lia rundt gården.

En populær tur er å gå opp stien til Stigen Gard og videre til fjellet Beitelen (675 moh) som ligger der Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden deler seg. Stien fra fjorden og opp til Beitelen er bratt og luftig, man bør være vant til å gå i fjellet for å gå denne turen.

Siden Stigen Gård ligger langt ute i Aurlandsfjorden uten veiforbindelse så må man ha båtskyss for å komme seg til og fra der stien starter.

Knivsflå i Geiranger

Knivsflå Mountain farm above the Geirangerfjord
Knivsflå og De Syv Søstre.

Knivsflå er en annen fjellgård som ligger lenger nord på Sunnmøre. Den forlatte gården ligger på et lite platå ved siden av fossefallet De Syv Søstre, 250 meter over Geirangerfjorden.

I år 1898 bestemte de lokale myndighetene at Knivsflå måtte fraflyttes på grunn av stor fare for steinskred fra de bratte fjellene som ligger over gården.

I løpet av 100 år drepte skred seks mennesker ved Knivsflå. Den siste som døde var 15 år gamle Oline Marte. På vei hjem fra fjellbeitet tok hun en snarvei over elva ovenfor fossen De Syv Søstre. Med melkespannene fra fjellbeitet i hendene falt hun ned den loddrette fjellsiden og døde.

Skageflå i Geiranger

Utsikt fra den nedlagte fjellgården Skageflå mot Geirangerfjorden og fossen "De syv søstre".
Utsikt fra den nedlagte fjellgården Skageflå mot Geirangerfjorden og fossen «De syv søstre».

Skageflå er en forlatt fjellgård som ligger i fjellsiden over Geirangerfjorden. Turen opp til Skageflå er en av de flotteste i Norge, med fantastisk utsikt ned til Geirangerfjorden og til fossefallet De Syv Søstre på den andre siden av fjorden.

Det har vært bønder på Skageflå siden middelalderen, og det var en av de rikeste gårdene i Geiranger på grunn av de frodige beitemarkene i Skagedalen.

FJORDS NORGE - Geirangerfjorden og fossefallet De Syv Søstre sett fra stien opp mot Skageflå.
Geirangerfjorden og fossefallet De Syv Søstre sett fra stien opp mot Skageflå.

De første årene gikk stien til Skageflå opp gjennom en bratt og vanskelig fjellside. På grunn av dette besluttet kommunestyret i Geiranger i 1855 å gi økonomisk støtte til å skyte ut fjell, sette opp rekkverk og gjøre stien sikrere.

I dag er det vanlig at turen til Skageflå (250 moh) starter med fjordcruise fra Geiranger til Skagehola, det er der nede ved fjorden at stien opp til Skageflå starter.

Blomstring i Hardanger

Lofthus ved Sørfjorden i Hardanger, fra epletreblomstringen i mai.
Lofthus ved Sørfjorden i Hardanger, fra epletreblomstringen i mai.

Det var så tidlig som på 1200-tallet at det hele begynte. Britiske munker lærte lokalbefolkningen i Hardanger hvordan de skulle dyrke frukttrær. Resultatet av dette kan du se i dag, med flere hundre tusen frukttrær spredt rundt omkring langs hele Hardangerfjorden.

Det er særlig i de pittoreske bygdene ved Sørfjorden og i Ulvik at det satses på frukttredyrking og foredling av epler, plommer og moreller. Men det satses også i resten av Hardanger.

Epler fra Hardanger er et kvalitetsstempel i seg selv. I tillegg til epler lages og selges verdens beste eplejus, eplemost og eplesider.

Lofthus ved Sørfjorden i Hardanger, fra epletreblomstringen i mai.
Lofthus ved Sørfjorden i Hardanger, fra epletreblomstringen i mai.

Fruktgårdene har gårdsutsalg langs hele Sørfjorden, i Ulvik og i resten av Hardanger. Det selges epler, moreller, plommer, syltetøy og jus fra Hardanger i butikker over hele landet. Du finner også flere ubetjente boder langs vegene der du kan kjøpe bær, epler og jus. Basert på tillit kan du velge hva du vil ha og betale for det du velger.

Et «biprodukt» av frukttre-dyrkingen er det fantastisk flotte kulturlandskapet som dette skaper. Det vises ekstra godt i mai da blomstringen er på sitt vakreste. Da er Hardanger virkelig verdt et besøk, og det kommer folk fra hele verden for å se alt det vakre

Småskalaprodusenter på Vestlandet

Undredal Stølsysteri ligger idyllisk til i Undredalsdalen.
Undredal Stølsysteri ligger idyllisk til i Undredalsdalen.

Småskalaprodusenter som bor og driver i fjordbygdene på Vestlandet holder bygdenes tradisjoner i live. De høster av det som lever og gror i fjorden, i marka, i skogen og i fjella som ruver over fjorden. Og de holder fjordlandskapet ved like.

Sau, geit og fe lever fritt i den flotte naturen i store deler av året. Bær, urter, frukt, plommer, poteter, grønnsaker, saft, jus, sider, øl, syltetøy og honning er noe av det som høstes og produseres i disse fjordbygdene.

Undredalselvi svinger seg nedover langs den trange Undredalsdalen med høye og bratte fjellsider på begge sider av dalen. Undredalsdalen er den vakre dalen som går ned til idylliske Undredal ved Aurlandsfjorden.

Stølene Erna Underdal Skarsbø og Undredal Stølsysteri ligger begge i Undredalsdalen. Anna Karine i Undredal og Anne Karin i Skjerdal på andre siden av Aurlandsfjorden produserer kvit og brun geitost på stølsysteriene sine, det samme som stølene i Undredalsdalen gjør. I disse bygdene er det tradisjon og kultur å drive med osteproduksjon, det er en del av identiteten i disse bygdene.

Skjerdal Stølsysteri og Kafé

På tur ned mot Skjerdal Stølsysteri. Skjerdal og Aurlandsfjorden langt der nede.
På tur ned mot Skjerdal Stølsysteri. Skjerdal og Aurlandsfjorden langt der nede.

Skjerdal Stølsysteri og Kafé, heimestølen Leim i Skjerdal, har de en ubrutt tradisjon med ysting av kvit og brun geitost. På kaféen får man oppleve ekte stølsliv og smake på tradisjonell og kortreist stølskost.

Stølen ligger ca 30 minutters vandretur fra Skjerdal. Følg en gammel gårdsveg opp gjennom det bratte landskapet, med vakker utsikt over Aurlandsfjorden og fjellene rundt.

Man kan kombinere en Fjordsafari på Aurlandsfjorden med et besøk på stølen. Her må man gå fra fjorden og opp til kafeen. Denne tjenesten leveres av FjordSafari i samarbeid med Skjerdal Stølsysteri og Café.

Skjerdal Stølsysteri og Kafé har åpent om sommeren, se nettsiden til stølsysteriet for informasjon om sesong og åpningstider. Vi anbefaler å bestille omvisning og mat/drikke på forhånd for å være sikker på at de har mat og drikke klar når dere ankommer kafeen.

Kulturlandskapet langs fjordene

Vakkert kulturlandskap på Klungnes ved Romsdalsfjorden.
Vakkert kulturlandskap på Klungnes ved Romsdalsfjorden.

Bøndene rundt fjordene er færre, og kulturlandskapet blir mindre vedlikeholdt enn før. I dag vedlikeholdes mange av disse forlatte fjellgårdene av frivillige med små midler.

Jeg mener at myndighetene bør støtte og betale bøndene for den viktige jobben de gjør for å opprettholde kulturlandskapet langs fjordene og i Norge. De som driver med reiseliv i Norge og på Vestlandet har mye å takke bøndene for, den jobben som bøndene gjør bør settes mer pris på og belønnes.

Skageflå ligger langt der nede. Geirangerfjorden og De syv søstre-fossen er vakre kulisser.
Skageflå ligger langt der nede. Geirangerfjorden og De syv søstre-fossen er vakre kulisser.

Et eksempel på godt brukte penger er Nasjonale Turistveger-prosjektet i Norge. Det forventes at kostnadene vil være flere milliarder kroner for dette prosjektet, penger som blir brukt på vedlikehold, design og arkitektur på 18 utvalgte veger i Norge.

Så flott som dette er, skulle jeg ønske at myndighetene også kunne belønne den Norske bonden, og støtte de som gjør «hverdagsjobben» med å dekorere fjordlandskapet og kulturlandskapet i Norge.

Nedenfor kan du se noen flotte bilder og en video av husdyr og kulturlandskap. Jeg er veldig takknemlig for at bøndene og husdyrene på Vestlandet har laget disse vakre kulissene.

Så jeg sender en STOR TAKK til bøndene for den fantastiske jobben de gjør, for å produsere maten vår og å holde kulturlandskapet i hevd, hver eneste dag året rundt!

 

HOTELL - LINKER - FAQ

Her finner du en oversikt over anbefalte HOTELL i tillegg til SPA & BADEHOTELLER og ANDRE OVERNATTINGSSTEDER på Vestlandet i Norge. Kombinasjonen av vakker natur, aktiviteter som du kan gjøre i alle fire årstider og oppholdet på et flott overnattingssted er unikt. Et opphold på et av disse stedene vil gjøre deg godt, både for kropp og sinn.

Det er ti restauanter som har utdelt Michelin-stjerner og Michelin-utmerkelser på Vestlandet. Åtte av Michelin-restaurantene er i Stavanger og to i Bergen. Her finner du FJORDS MICHELIN der du også finner en liste over anbefalte hotell på Vestlandet, anbefalt av Michelin.

NYTTIGE LINKER er en liste over nettsteder med god informasjon om Norge og fjordene. FAQ er en oversikt over artikler som svarer på de mest vanlige spørsmålene man har når man planlegger å besøke fjordene på Vestlandet.

EN STOR TAKK TIL BONDEN – Kartoversikt

Legg igjen en kommentar