RAUMABANEN – ANLEGGSTIDEN

Stortinget vedtok den 9. juli 1908 å bygge Raumabanen fra Dombås til Åndalsnes.

Artikkelbilde: Raumabanen, stillasbygging ved Kylling Bru. Foto: Edvard Sæterbø

Go Fjords - Åndalsnes ved Romsdalsfjorden

Anleggsarbeidet tok til den 24. januar 1912 ved Jora bru og Kylling bru med fire arbeidslag, og i oktober samme år begynte et arbeidslag ved Åndalsnes, som nå var valgt som endestasjon for Raumabanen.

Tekst: Leif Johnny Olestad
Kilder: NSB. Raumabaneboka (Normannsamlinga). Østvedt, Norske Jernb. historie bind III.

Planlegging av Raumabanen

FJORDS NORGE - Raumabanen, detaljkart over Stavem Vendetunnel, Kylling Tunnel og Kylling Bru.
Raumabanen, detaljkart over Stavem Vendetunnel, Kylling Tunnel og Kylling Bru.

Alt i august 1909 var man godt igang med de nødvendige forarbeidene på den nordlige delen. Disse besto av følgende:

Først ble linjen stukket i marken, nivellert og tverrprofilert.

Deretter ble det foretatt grunnundersøkelser. Både av hensyn til banens og de enkelte byggverks fundamentering, og for å få en oversikt over forholdet mellom jord og fjell i skjæringene og den nødvendige dreneringen.

Det ble videre utført vidløftige masseberegninger av skjæringer og fyllinger og utarbeidet planer for bruer, stikkrenner, veiomlegginger, stasjoner og forebygninger mot snø, ras og elvebrudd.

Den 17. juni 1912 la jernbanestyret fram plan og overslag for hele banestrekningen Åndalsnes-Dombås. Planen var oppstilt alternativt for bane av klasse 1 og av klasse 2. Og til dette kom at banen på oppstigningen i Romsdalen fra Gravdehaugen til Bøvermoen var planlagt og beregnet alternativt for en maksimumsstigning av 26 promille og 20 promille, begge med den vanlige stigningsreduksjon i kurvene. I 1915 kom regjeringen med plan og overslag for hele Raumabanen, og 29. juli samme år ble denne plan og overslag vedtatt av stortinget. Anleggsarbeidet hadde da, om enn i beskjeden målestokk, vært igang i omkring tre og et halvt år.

Byggingen av Raumabanen

FJORDS NORGE - Raumabanen, Åndalsnes Jernbanestasjon under oppbygging.
Raumabanen, Åndalsnes Jernbanestasjon under oppbygging. Foto: Brødr. Halvorsen AS

Den 7. oktober 1912 ble arbeidet startet opp i en stor jordskjæring ved Åndalsnes. Med de små bevilgningene til anlegget de første årene, var det ikke store fremgangen som lot seg gjøre i denne tiden. Fra et beskjedent beløp på 30 000 kr i 1909-1910, steg bevilgningen langsomt til 887 200 kr i 1914-1915. Den nådde sitt maksimum i 1920-1921 med 8 150 000 kr, og var i åpningsåret 1924 (-25) nede igjen i 153 000 kr.

På grunn av den lange byggetiden foregikk det stadig utskiftninger av personalet ved anlegget av Raumabanen. Linjen var delt i fire avdelinger, og i løpet av byggetiden var det ikke mindre enn 13 avdelingsingenører med på anlegget av Raumabanen.

FJRODS NORGE - Raumabanen, fra Verma. Kylling bru i bakgrunnen. Foto: Ukjent
Turisttog på Raumabanen, fra Verma. Kylling bru i bakgrunnen. Fra 1935. Foto: Ukjent

Inntil mars 1913 var den ordinære arbeidstida på 10 timer (om vinteren 9 timer pr dag). Til hele arbeidet av Raumabanen gikk det med 14 462 247 arbeidstimer. I 1918 begynte en med maskinboring til tunneldriften. Fra starten var 615 mann i arbeid ved anlegget. Dette ble senere redusert til 550 mann i 1917 og økt til 580 mann etter 1918. Reduseringen skyldtes dyrtid og stigende konjunkturer. Andre vansker med krigsåra (1914-1918) var knapphet på dynamitt og smikull, samt forsinkelse på import av jernbaneskinner og brojern. Til Raumabanen ble det for første gang brent trekull til erstatning for smikull, og en kullmile ble anlagt på Lesjaskog.

Tunneler og bruer som ble anlagt

Jora Bru

FJORDS NORGE - Jora Bru på Raumabanen. Foto: Hans H. Joramo
Jora Bru på Raumabanen. Foto: Hans H. Joramo

Arbeidet på Jora bru begynte 22. januar 1912 med graving og sprengning av fundamentene, samt steinuttaking. Steinbrudd ble opparbeidet på nordsiden av Jora ca. 2 km fra brostedet, samt prøvesprengning ved Holaker 9 km fra bruen. Vederlagsmur ble påbegynt høsten 1913. Ferdig i løpet av sommeren 1914. I løpet av de første dager i mai 1916 var hvelvstillaset ferdig, og utlegning av første ring av hovedhvelvet kunne begynne. Den 3. juni 1916 begynte utleggingen av den annen hvelvring. I 191

9 ble brua ferdig. Fakta om Jora bru: Broens lengde 85.4m (den ligger i rett linje). Hovedhvelvets spennvidde 54.0m. Nordre endehvelv 6.0m spennvidde. Søndre endehvelv 9.0m spennvidde. Hovedhvelvets byggetid: 1913-1916. All muring, byggetid: 1913-1917. Byggetid for Jora bru: 1912-1919. Samlede utgifter til oppførelsen av Jora Bru: kr. 250 343,66.

Bru over Rauma ved Bøvermoen

Brostedet ligger omtrent 570m nord for Bjorli stasjonsbygning. Broen ligger horisontalt og i rett linje. Om natten mellom den 12. og 13. juli 1923 kulminerte den høyeste flom som man kjenner til i den del av Rauma elv. Broen var da bygget helt ferdig. Forberedelser til steinuttagning ble begynt allerede i 1916. Ved utgangen av mai 1921 var monteringen av jernoverbygningen ferdig. Fakta om Bøverbrua: Byggetid: 1918-1922. Lengde: 46.7m. Spenn: 42m teoretisk spennvidde. Samlede utgifter: kr 278 998,59.

Stuguflåtbrua

Steinbrua over Rauma elv ved Stuguflåten også kalt Stuguflåtbrua ligger litt nord for Stuguflåten. Til grunn for bevilgningsoverslaget lå det for denne brua et utkast til steinbro med 25m fri spennvidde. Etter overveielser bestemte man seg for et hovedhvelv over elven med 30m spennvidde og et hvelv med 10.6m spennvidde ved broens søndre ende. Den frie høyde fra topp av hovedhvelv til høyeste flomvann stand er omtrent 9.5m. I vannstandshøyden var der på brostedet ved søndre elvebredd en gang i tiden falt ut en del steinblokker av fjellveggen. Hulningene etter disse steinblokkene ble på brostedet utstøpt med armert betong, solid forankret i fast fjell. Arbeidet med dette ble avsluttet i april 1920.

Fundamentsprengningen for hovedhvelvets vederlagere ble begynt høsten 1920 og var ferdig før jul. Muring av vederlagene fra midten av mai til slutten av juli 1921. Det var arbeidsstans fra 26 mai – 10 juni 1921. Oppføringen av stillaset kunne p.g.a. snøforholdene ikke settes igang før i mars 1921. Det ble drevet med en arbeidsstyrke på 12 mann. Arbeidet ble ferdig den 10. september 1921. Nedleggingen av første hvelvring 12-16 september 1921, og stamping av fugene den 16 september. Senking av bærebuen ble foretatt 22. august 1922 i løpet av 3 timer. Stillaset ble revet august – november 1922, og materialene ble brukt til permanente snøforbygginger o.l. Byggetid på Stuguflåten bru fra 1919 til 1923. Lengde på brua 54.1m. Den kostet kr 407 997,57 da den sto ferdig.

Stavem Vendetunnel og Kylling Tunnel

FJORDS NORGE - Raumabanen, fra Stavem Vendetunnel. Utsikt ned Romsdalen.
Raumabanen, fra Stavem Vendetunnel. Utsikt ned Romsdalen. Foto: Ukjent

Stavem vendetunnel på Verma har en lengde på 1340m. Nedre innslag ligger 2.3 km nord for Verma stasjon. For inndriften av tunnelen ble etterhvert som sprengningen skred frem, beliggenheten av tunnelens midtlinje bestemt ut fra et polygondrag som bestod av 67,073m lange korder, som hver enkelt etterhånden ble utstukket i tunnelen ved hjelp av teodolitt. Det endelige resultatet viste etter gjennomslaget av tunnelen ved pel 4227+1 den 29. januar 1922 kl 1615 et sideavvik på 28mm og høydeavvik på 45mm. Tunnelen ble boret fra hver ende. Fra nordre ende ble tunnelen drevet med håndboring i en lengde av 571m, fra søndre ende med håndboring i en lengde av 86.5m. Og derpå med maskinboring 622.5m. Bergarten var gneisgranitt.

Arbeidet i forskjæringen ble begynt i februar i 1913. Den besto av store fjellblokker samt jord og stein i alle størrelser, antagelig rast ned fra den bratte fjellsiden. I den ytre delen av tunnelen hadde man en del ulemper med vann med meget ishugning om vinteren, idet betydelige vannmasser kom fram i taket i tunnelen. Da man var nådd 350m inn i tunnelen viste det seg nødvendig å ha kunstig luftfornyelse. Det ble brukt en vifte drevet av en elektrisk motor på 10 Hk. Strøm fikk man fra Grytten kommunale elektrisitetsverk. Fjellet i tunnelens søndre ende og likeså i forskjæringen var meget dårlig. Fjellet var sterkt vannførende i den ytre del, 12m fra innslaget.

FJORDS NORGE - Tunnelarbeid på Raumabanen. Foto: Per Bersås
Tunnelarbeid på Raumabanen. Foto: Per Bersås

Tunneldriften begynte med maskinboring i juni 1918 og pågikk til gjennomslaget i januar 1922. Kylling tunnel begynte inndriften høsten 1914, og ble fremmet kun som vinterarbeide inntil gjennomslaget i 1922. Av hensyn til massebalansen ble hele tunnelen drevet fra inngang som vender mot Kylling bru. Det ble arbeidet kun med ett skift. Laget besto som regel av 7 mann. Av hensyn til snødrevet måtte man allerede under tunneldriften forsyne forskjæringen med et imidlertidig overbygg. Følgende omkostninger er eksklusiv tunnelutmuring: Byggeår fra 1914 til 1922 og lengde er 440m. Areal er 28.1 kvadratmeter. I gjennomsnitt pr. meter tunnel i alt kr 592,47 og i timer 219.9. Driving kr 527,67, og i timer 192.3. Rensk kr 64,80 og i timer 27.6. Sprengstoff: 38.9 kg pr.meter tunnel. Det var mye jobbing med begge vendetunnelene på Raumabanen ved Verma.

Kylling Bru

FJORDS NORGE - Stillaset på Kylling Bru, bildet tatt mellom 1916 og 1919. For å lette arbeidet ved brua, ble det høsten 1916 bygget en midlertidig gangbru over elven nedenfor brustedet. Det var en hengebru beregnet på at to mann med redskap kunne passere hverandre.
Stillaset på Kylling Bru, bildet tatt mellom 1916 og 1919. For å lette arbeidet ved brua, ble det høsten 1916 bygget en midlertidig gangbru over elven nedenfor brustedet. Det var en hengebru beregnet på at to mann med redskap kunne passere hverandre. Foto: Edvard Sæterbø

Kylling Bru er den mest fotograferte jernbanebru gjennom flere år, og den brua tok det ti år å bygge. Her følger bakgrunnen til at brua ble bygd. Det forberedende arbeidet for byggingen av Kylling bru ble påbegynt i september 1913. Framkjøring av sand begynte i januar i 1915. Høsten 1916 ble det bygget en midlertidig gangbro over elven Rauma. En hengebro beregnet på å kunne passeres av to mann med redskap. Stein til hovedhvelvet ble tatt fra nedre innslag ved Stavem vendetunnel. Herfra skinnesporbane ned til brostedet. Lengden på denne transportbanen var omtrent 3.1 km. Vaggen med stein ble bremset ned til brostedet og den tomme vaggen ble trukket opp igjen med hest.

 

FJORDS NORGE - Stillasbygging Kylling Bru på Raumabanen i Romsdalen. Foto: Edvard Sæterbø
Stillasbygging Kylling Bru på Raumabanen i Romsdalen. Foto: Edvard Sæterbø

Våren 1919 var steinen til hovedhvelvet ferdig, og med en arbeidsstyrke på 26 mann begynte utleggingen i juni 1919 og sto ferdig 23. august. Den 25. august ble fugene utstampet i løpet av 10 timer med 59 mann i arbeid. Fra 1919 til 1920 ble utlegging av øvre hvelvring gjort ferdig. 10-17 august 1921 ble østre endehvelv gjort ferdig. 18 august 1921 ble fugene utstampet av 18 mann i arbeid. Vestre endehvelv ble ferdiggjort 2-7 september 1921. Den 8. september 1921 ble fugene utstampet av 17 mann. Den 16-20 september 1921 ble sparehvelvene utlagt og utstampet. Lengde på Kylling bru er 76m, hovedhvelvet er 42m langt.

 

FJORDS NORGE - Kylling Bru under oppførelse. Brua er visstnok ferdigbygget. Foto: Hans H. Joramo
Kylling Bru under oppførelse. Brua er visstnok ferdigbygget. Foto: Hans H. Joramo

Sidehvelvene har 10m og 8m spennvidde. Høyden over elva Rauma er 59.3m. Brua kostet kr 676 000 da den sto ferdig i 1923 etter 10 års byggetid. Brua ligger vakkert til på Verma, og er synlig fra landeveien. Det er laget en gangvei ned til et flott utsiktspunkt der man har utsikt mot Kylling Bru og ned til juvet og elva. Gangveien starter like ved butikken på Verma der det også er parkeringsmuligheter. Kylling Bru er flombelyst når det er mørkt.

 

FJORDS NORGE - Fra anleggstiden på Raumabanen. Byggingen av Kylling Bru. Foto: Edvard Sæterbø
Fra anleggstiden på Raumabanen. Byggingen av Kylling Bru. Foto: Edvard Sæterbø

Vermafossen Bru

Brua over Vermafossen og arbeidet der begynte vinteren 1918 med sprengning og kiling av en del større og mindre steinblokker som lå i elveløpet. Sprengning av fundament for vingemuren på broens søndre venstre ende. Utlegging av stein ble foretatt ved hjelp av en 3 tonns derrick-kran som sto på oppsiden av brua. Oppførelse av stilas ble påbegynt august 1922, og våren 1923 var brua over Vermafossen ferdig muret. Byggetid fra 1918 til 1923. Lengde 25.9m og kostet i alt kr 85 830 da den sto ferdig.

Foss Bru

Antall arbeidstimer på hele 109 648 timer. Byggetid 1915-1919 og 1922-1923. Monteringen av jernkonstruksjon begynte 11. mai 1923 og var ferdig 9. august samme år. Den 28. mai 1924 ble Foss bru første gang passert av et lokomotiv i det skinneleggingen da var kommet til brua. Bruas lengde er 92.2m og består av 2 spenn a 40m. Kostet i alt kr 506 377.

Sælsbrua

Sælsbrua ved Marstein ble påbegynt i 1920 og sto ferdig i 1924. I midten av oktober 1923 begynte monteringen av jernkonstruksjon, og den ble ferdig montert i midten av desember samme år. 2. juli 1924 ble Sælsbrua første gang passert av lokomotiv nr.366 med full tender og 3 tonn kull, samt en tilkoblet vogn sviller med vekt på ca. 15 tonn idet man gikk over brua med skinnelegging. Sælsbrua har en lengde på 64.6 m. Brua kostet i alt kr 268 062 å bygge.

Skjerve Bru

Skjerve Bru ved Trollveggen ble påbegynt i 1918, og i midten av januar 1924 begynte monteringen av jernkonstruksjonen. Brua ble ferdig i juni samme år. 7. juli 1924 ble brua første gang passert av et lokomotiv. Byggetid 1918-1924. Lengde på brua er 69.7m. Skjervebrua har to spenn på 30m og 36m. Den kostet i alt kr 208 672.

Åk Tunnel

Åk Tunnel mellom Mjelva og Åkershagen: Byggeår 1913-1916. Lengde 32.7m. Kostet pr meter kr 336,39.

Andre konstruksjoner

Av andre store arbeid kan en merke seg Hølgenesskjæringa og de to skjæringene ved Åndalsnes. Ved de to siste ble det tatt ut henholdsvis 64 600 og 42 300 kubikk meter sand, og ved Hølgenesskjæringa ble det gravd ut i alt 144 000 kubikkmeter sand. Dette ble brukt til utfylling av stasjonsområdet i Åndalsnes. Den 26. oktober 1924 var arbeidet kommet så langt at det denne dagen ble foretatt pressebefaring av anlegget. Så kunne den høytidlige åpningen av Raumabanen finne sted 29 november 1924.

Kilder: NSB. Raumabaneboka (Normannsamlinga). Østvedt, Norske Jernb. historie bind III.

 

FJORDS NORGE - Raumabanen ved Kylling Bru. Foto: Mittet
Raumabanen ved Kylling Bru. Foto: Mittet & Co

Raumabanen

Raumabanen mellom Dombås og Åndalsnes er kåret til Europas mest naturskjønne togreise av Lonely Planet. Ta toget til endestasjonen Åndalsnes på en av Norges mest spektakulære togstrekninger.

Romsdalsfjorden – Hva å se og gjøre

Fra snødekte fjell til vakker kystlinje bestående av øyer og skjær. Alt dette kan man oppleve på en dag på grunn av den korte avstanden fra fjell til kyst. Ona Fyr, Atlanterhavsvegen og Midsundtrappene er attraksjoner ute mot Atlanterhavet. Trollstigen, Trollveggen, Romsdalseggen, Rampestreken og Litlefjellet er flotte steder å oppleve der Romsdalsfjorden møter de spektakulære Romsdalsfjella. En grønn reise med Raumabanen er både vill, vakker og unik uansett årstid. Framme på Åndalsnes kan man gå rett fra toget og over i Romsdalsgondolen som tar deg opp til byfjellet Nesaksla og Eggen Restaurant. Derfra har man en fantastisk utsikt utover Romsdalsfjorden, inn mot Isfjorden og oppover mot Romsdalen som man nettopp har opplevd fra togturen langs Raumabanen. Romsdalsfjorden ligger i Møre og Romsdal i den nordlige delen av Vestlandet.

Overnatting på Åndalsnes og i Romsdal

Grand Hotel Bellevue i Åndalsnes Sentrum
Aak Hotel på Sogge
Hotel Geist på Øran på Åndalsnes
Åndalsnes Vandrerhjem på Setnes
Åndalsnes Camping ved Rauma Elv
Mjelva Camping på Mjelva
Trollveggen Camping ved Trollveggen
Overnatting i Isfjorden

FJORDS – Overnatting på Vestlandet

Flotte Hotell på Vestlandet
Flotte Spa & Badehotell på Vestlandet
Fjords Living – Spesielle overnattingssteder på Vestlandet

FJORDS – Nyttige Linker

Go Fjords – Store og små Fjordopplevelser
Visit Norway – Offisiell Reiseguide for Norge
Fjord Norge – Offisiell Reiseguide for Fjordene på Vestlandet
Visit Romsdal – Offisiell nettside om Åndalsnes og Romsdal

Raumabanen – Kartoversikt